Egenkapitalkrav til boliglån: hva må du stille med?
Utlånsforskriften krever at du selv dekker en andel av boligkjøpet. Her er hva kravet betyr, hvorfor det finnes, og når banken kan fravike det.
Egenkapitalkravet er ofte det første mange støter på når de vil kjøpe bolig. Denne artikkelen utdyper temaet fra hovedsiden om egenkapital og forklarer hva kravet faktisk innebærer.
Kort sagt setter utlånsforskriften en grense for hvor stor del av boligverdien du kan låne. Resten må du dekke selv, som egenkapital. Kravet er likt for de fleste, men banken har en begrenset mulighet til å fravike det.
Hva kravet innebærer
Kravet uttrykkes som en øvre grense for belåningsgraden — altså hvor stor del av boligens verdi som kan være lånefinansiert. Den delen som ikke kan lånes, er egenkapitalen du selv må stille med. Grensen gjelder ved kjøp av bolig du skal bo i, og kan være strengere for sekundærbolig.
Fordi den konkrete satsen kan endres over tid, oppgir vi den ikke her. Den gjeldende grensen finner du i forskriften hos Lovdata eller ved å spørre banken. Poenget er å forstå mekanismen: mindre egenkapital betyr høyere belåningsgrad, og over en viss grense går det ikke.
Hvorfor kravet finnes
Egenkapitalkravet er et av flere grep myndighetene bruker for å dempe risikoen i husholdningenes gjeld. Ved å kreve at kjøperen har en egen andel i boligen, reduseres sjansen for at et prisfall setter både låntaker og bank i en vanskelig situasjon. Kravet henger dermed sammen med de øvrige reglene om samlet gjeld og betjeningsevne.
For deg som kjøper betyr egenkapitalen også noe konkret: en høyere andel gir lavere belåningsgrad, mindre risiko for banken, og dermed ofte bedre rentevilkår. Kravet er altså både en terskel inn og en faktor som påvirker hva lånet koster.
Bankens fleksibilitet
Forskriften gir bankene lov til å innvilge en viss andel av lånene sine utenfor hovedreglene. Denne fleksibiliteten kan komme enkelte kjøpere til gode, for eksempel der betjeningsevnen er god selv om egenkapitalen er noe lav. Men kvoten er begrenset, og du har ingen rett til å bli omfattet av den.
Derfor er rådet enkelt: legg en plan som holder selv om du ikke får et unntak. Har du egenkapitalen som hovedregelen krever, står du fritt til å velge bank og har et bedre forhandlingskort. Tilsynet med at bankene holder seg innenfor rammene, føres av Finanstilsynet.
Mangler du litt?
Ligger du like under kravet, finnes det veier videre uten å ta opp dyr gjeld. En kausjonist eller medlåntaker kan gjøre lånet mulig, og for noen er startlån fra kommunen aktuelt. Disse mulighetene, og hva de innebærer for den som stiller opp, er gjennomgått i Boliglån uten egenkapital.
Alternativet, og ofte det tryggeste, er å spare litt til før du kjøper. Selv en kort ekstra sparefase kan flytte deg fra et unntak du ikke er sikker på å få, til hovedregelen du vet gjelder.
Vanlige spørsmål
Under er korte svar på det folk oftest lurer på om egenkapitalkravet. Den gjeldende satsen og hva som gjelder for ditt kjøp, får du bekreftet hos banken eller i forskriften hos Lovdata.
