Boliglånsordbok
Kildebelagt ordbok over sentrale begreper i boliglån og boligkjøp, med henvisning til Lovdata (finansavtaleloven og utlånsforskriften), Finanstilsynet, Gjeldsregisteret og Forbrukerrådet.
A
Annuitetslån
Et lån der du betaler et fast totalbeløp hver termin. I starten går mest til renter og lite til avdrag; over tid snur dette. Det faste terminbeløpet gjør det forutsigbart å budsjettere.
Avdragsfrihet
En periode der du kun betaler renter og ikke avdrag på selve gjelden. Det reduserer månedskostnaden midlertidig, men forlenger nedbetalingen og øker total rentekostnad.
B
Belåningsgrad
Hvor stor del av boligens verdi som er finansiert med lån, oppgitt i prosent. Lavere belåningsgrad gir normalt lavere rente fordi bankens risiko er mindre.
Betalingsanmerkning
En registrering hos et kredittopplysningsbyrå om at et pengekrav ikke er betalt i tide, etter at saken har vært gjennom inkasso eller rettslig inndriving. Den svekker kredittverdigheten og gjør det vanskeligere å få lån, og slettes når kravet er gjort opp.
Betjeningsevne
Bankens vurdering av om du tåler å betale lånet, også ved en renteøkning. Den bygger på inntekt, faste utgifter, øvrig gjeld og antall personer i husholdningen.
Boligsparing for ungdom (BSU)
En spareordning for unge der sparing til bolig gir skattefradrag innenfor fastsatte årlige og samlede grenser. Oppspart beløp kan senere brukes som egenkapital ved kjøp av egen bolig.
E
Effektiv rente
Den totale årlige kostnaden ved lånet, inkludert nominell rente, etableringsgebyr og termingebyrer. Dette er tallet du skal sammenligne mellom tilbud — ikke den nominelle renten alene.
Egenkapital
Den delen av et boligkjøp du dekker selv, uten lån. Høyere egenkapital reduserer belåningsgraden og kan gi bedre lånevilkår.
Egenkapitalkrav
Kravet i utlånsforskriften til hvor stor del av kjøpesummen du selv må stille med som egenkapital. Kravet gjelder som hovedregel, mens banken har en begrenset adgang til å fravike det innenfor gitte rammer.
Etableringsgebyr
Et engangsgebyr banken tar for å opprette lånet. Det inngår i beregningen av effektiv rente og kan ofte forhandles ned eller bort.
F
Fast rente
En rente som er bundet på et avtalt nivå i en bestemt periode. Den gir forutsigbare kostnader, men kan innebære kostnad ved å bryte bindingen før tiden.
Finansieringsbevis
Bankens skriftlige bekreftelse på hvor mye du kan låne til bolig, basert på inntekt, egenkapital og gjeld. Du bruker det til å vise selger og megler at finansieringen er på plass før du legger inn bud.
Flytende rente
En rente som kan endres av banken gjennom lånets løpetid, typisk i takt med markedet. Den gir fleksibilitet, men mindre forutsigbarhet enn fast rente.
Førstehjemslån
Et boliglån enkelte banker tilbyr førstegangskjøpere, ofte med noe gunstigere vilkår enn et ordinært boliglån. Det er et kommersielt banktilbud, til forskjell fra startlån som kommer fra kommunen.
G
Gjeldsgrad
Forholdet mellom samlet gjeld og brutto årsinntekt. Norske retningslinjer setter en øvre normalgrense, og det påvirker hvor mye du kan låne.
Gjeldsregisteret
Et offentlig regulert register som samler privatpersoners usikrede forbruksgjeld — forbrukslån, kredittkort og rammekreditter — på ett sted. Bankene henter opplysninger herfra når de behandler en lånesøknad, slik at de ser den samlede usikrede gjelden din. Boliglån, billån med pant og studielån inngår ikke.
K
Kausjonist
En person, ofte en forelder, som stiller sikkerhet for lånet ditt uten selv å være låntaker. Kausjon kan hjelpe deg som mangler egenkapital, men kausjonisten tar en reell økonomisk risiko.
M
Medlåntaker
En person som hefter solidarisk for lånet sammen med deg. En medlåntaker kan styrke samlet betjeningsevne, men begge er fullt ansvarlige for hele gjelden.
Mellomfinansiering
Et midlertidig lån som lar deg kjøpe ny bolig før den gamle er solgt. Det betales tilbake når salget er gjennomført, og brukes for å overbrygge perioden mellom kjøp og salg.
N
Nominell rente
Grunnrenten på lånet før gebyrer er regnet inn. Den brukes til å beregne rentebeløpet, men sier ikke alene hva lånet faktisk koster.
P
Pant
Sikkerheten banken har i en eiendel, ved boliglån er det boligen. Lån med pant i bolig gir normalt lavere rente enn lån uten sikkerhet fordi bankens risiko er lavere.
R
Refinansiering
Å erstatte ett eller flere eksisterende lån med et nytt, gjerne for lavere rente, lavere månedskostnad eller for å samle smålån i ett. Selve handlingen endrer ikke hvor mye du skylder, men kan endre vilkårene.
S
Serielån
Et lån med faste avdrag og synkende terminbeløp over tid, fordi rentedelen faller etter hvert som gjelden reduseres. Totalt betaler du mindre renter enn på et annuitetslån.
Startlån
Et lån fra kommunen, forvaltet gjennom Husbanken, for personer som ikke når opp i det ordinære lånemarkedet. Det kan være aktuelt ved lav egenkapital eller varig lav inntekt, etter en behovsvurdering.
T
Termingebyr
Et fast gebyr per regning gjennom lånets løpetid. Selv små termingebyrer påvirker effektiv rente og bør tas med når du sammenligner tilbud.
Tinglysing
Offentlig registrering av pant i en eiendom. Tinglysing av pantedokumentet utløser et offentlig gebyr som kommer i tillegg til bankens egne kostnader.
U
Usikret gjeld
Lån uten sikkerhet i en eiendel, som forbrukslån og kredittkortgjeld. Den har normalt høyere rente, og er ofte den gjelden det er mest å spare på å refinansiere.
Utlånsforskriften
Forskriften som setter rammer for bankenes utlånspraksis, blant annet krav til egenkapital, grense for samlet gjeld målt mot inntekt, og at du skal tåle en renteøkning. Den erstattet den tidligere boliglånsforskriften.